Hodepine
Hodepine er en av våre vanligste plager, og har mange og sammensatte årsaker. De vanligste årsakene til hodepine er migrene, medikamentell-indusert hodepine, tensjonshodepine og cervicogen hodepine (hodepine som kommer fra nakken). Mange pasienter oppsøker kiropraktoren, manuellterapeut, osteopat eller fysioterapeut for å finne årsaken til smertene, samt finne frem til riktig behandling. Selv om hodepine sjelden skyldes underliggende alvorlig sykdom, skal kraftig og vedvarende hodepine alltid tas på alvor. Dette er spesielt viktig hos barn, og hvis hodepine inntrer plutselig eller gradvis hos personer som ikke har vært plaget tidligere. Hodepine er ofte ledsaget av andre symptomer som kvalme, ustøhet, tretthet, øresus og dårlig konsentrasjon. Mange får også en følelse av å være i dårlig form og en manglende appetitt på livets goder. Noen blir irriterte, andre depressive og likegyldige, andre igjen utmattet og redde.
Utbredelse
- 3% av befolkningen har daglig hodepine, rundt 10% minst en gang i uken
- Bare 5% av oss har aldri hodepine, ikke engang tømmermenn
- Over 1% av befolkningen har hodepine som skyldes langvarig overforbruk av smertestillende medikamenter for nettopp hodepine og migrene!
- Har du hodepine en gang i uken blir det over 50 dager i året!
Søk hjelp før hodepinen blir en stor plage for deg
Hodepine er som alle andre smerter kun et varsel om at noe kan være galt. Smertekilden er ofte feilfunksjoner i nakkens muskler og ledd. En og samme pasient kan ha flere typer hodepine. Disse kan gå over i hverandre eller ligne på hverandre. Eksempelvis kan det starte med en spenningshodepine utløst av en hard fysisk eller psykisk belastning. Får smerten vedvare, kan nakkehodepine bli neste skritt, som igjen kan utløse migrene. Et annet eksempel er pasienten med hyppig tensjonshodepine som etter hvert utvikler kronisk medikamentindusert hodepine.
Cervikogen/nakkehodepine
- Utløses ofte av ensidig bruk av nakken som for eksempel når man blir sittende med hodet i en vridd stilling over tid.
- Kalles også for cervikogen hodepine
- Smertene sitter som regel på den ene siden av hodet
- Skyldes låsninger/nedsatt bevegelighet i nakkens ledd som gir hodepine, nakkesmerter og stram muskulatur øverst i nakken
- Kan forverres ved uheldige nakkestillinger eller –bevegelser
- Spenningshodepine (også kalt stresshodepine)
- Smertene kan gå til begge sider av hodet
- Begynner ofte som muskelspenninger i nakke og skuldre, som sprer seg til bakhodet og frem mot pannen
- Vanligvis uten kvalme eller forvarsel
- Ofte stressrelatert
Dette er den vanligste typen hodepine vi ser og behandler. Årsaken er ofte stressrelatert, og presenterer seg som låsninger mellom skulderbladene og i nakken.
Migrene
Migrene skiller seg fra andre typer hodepine og kan inndeles i klassisk og vanlig migrene. Klassisk migrene har karakteriske forvarsler før smertene inntreffer som kalles for aura, mens ved vanlig migrene er det ingen aura. Det er viktig å ikke glemme at migrenepasienten også kan ha andre typer hodepine i tillegg til migrenen. Migrene er et stort og underdiagnostisert problem. Hver måned er over 30.000 nordmenn borte fra jobb eller skole pga. migrene. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder hva migrene egentlig skyldes, men en har i dag nok kunnskap til å si at migrene skyldes en komplisert kombinasjon av arvelige forhold, en rekke indre faktorer i kroppen samt ytre faktorer i miljøet. Anfallene skyldes biokjemiske reaksjoner i den delen av nervesystemet som regulerer blodsirkulasjonen til hjernen. Migreneanfall viser stor variasjon fra milde og raskt forbigående anfall til dramatiske anfall med intense smerter opptil 2-3 døgn. De fleste migreneanfall følger et bestemt mønster, og kan inndeles i en aurafase og en smertefase
Anfallshyppighet
- Noen har 1-2 anfall i måneden, andre kan ha 3-4 anfall i uken
- Et anfall kommer gjerne når man skal slappe av som i helgen eller i starten av en ferie
- Kvinner kan ha regelmessige anfall i sammenheng med menstruasjonssyklusen
- Det vanligste er at anfallet strekker seg over en dag, pasienten kjenner allerede fra morgenen av at han vil få migrene og anfallet er som regel over til neste dag
- Barn har ofte kortvarige anfall som varer i få timer
Klassisk migrene
- Anfallet kan starter med at blodårene i hjernen trekker seg sammen fra 15-20 minutter. Pasienten vil da ofte få et forvarsel om at anfall er underveis i form av flimmer eller lysglimt foran øyene. Forvarsler varierer mye fra person til person og kan innebære prikking og
- Nummenhet kan oppstå i arm og fot, lette lammelser, oppkast og diaré, uro og hjertebank. Deretter kommer en fase med kraftig smerte i den ene halvdelen av hodet. Smertene er ofte verst i panne, tinning, eller bak øynene. Et anfall kan vare fra få timer til 2-3 dager og
- Ledsages ofte av kvalme, svimmelhet og lys-ømfintlighet
Migreneutløsende faktorer
- Feilfunksjoner i nakke
- Triggerpunkter i nakke- og kjevemuskulatur
- Stress
- Sterkt lys
- Støy
- Intense dufter (parfyme!)
- Uregelmessig livsførsel
- Manglende væskeinntak
- Intoleranse for enkelte matvarer
- Hormonelle faktorer som menstruasjon, graviditet
Kiropraktisk behandling har vist seg å kunne redusere både anfallshyppighet og –intensitet hos personer med migrene. Det er derfor fornuftig for alle migrenepasienter å få undersøkt og behandlet alle migreneutløsende faktorer i muskelskjelettsystemet:
Dette kan du selv gjøre ved anfall
- Oppsøk et stille, kjølig og mørkt rom under migreneanfall
- Noen finner best lindring i å ligge, andre liker å sitte
- Kjøl ned pannen med kalde omslag
- Moderne migrenemedikamenter kan gi effektiv lindring og stoppe eller utsette anfall hos mange
- Medikamenter er tilgjengelig som nesespray, injeksjoner og stikkpiller hvis kvalme og oppkast forhindrer inntak av tabletter
Slik kan du selv forebygge
- Hvilke faktorer som utløser migrene vil variere fra person til person. Prøv deg systematisk fram etter eliminasjonsmetoden. Det kan være nyttig å føre en hodepinedagbok for å få kunnskap om ditt eget hodepinemønster.
- Sunn livstil og prøv å få nok søvn
- Stå opp til samme tid hver dag også i helgene, gå heller å legg deg igjen senere!
- Unngå mat og drikke som gir anfall
- Skjerm øynene for sterkt sollys, bruk mørke solbriller
- Unngå aktiv og/eller passiv røyking
- Unngå sterke dufter, parfyme kan utløse anfall